Oppmerksomhetstrening innen organisasjon og ledelse

I arbeidslivssammenheng kan nærværsbaserte tilnærminger via kurs og veiledning gi positive effekter både for organisasjon, ledere og enkeltansatte. Både ledere og ansatte kan ha nytte av de mer allmenne virkningene av trening i oppmerksomt nærvær, som økt evne til stressmestring, konsentrasjon og kommunikasjon, samt generell påvirkning av livskvalitet. I et hektisk arbeidsliv er nærværstrening en ressurs for å mestre en travel og utfordrende hverdag, samt for å være mer tilstede og yte god kvalitet overfor kunder og samarbeidspartnere.

I arbeidslivssammenheng knyttes ofte oppmerksomhetstrening og oppmerksomt nærvær til forebyggende kurs i stressmestring og selvledelse, og/eller til kurs i avspenningsteknikker og forebyggelse av muskel- og skjelettplager, samt til lederopplæring. Kurs og veiledning i nærværsbaserte tilnærminger på arbeidsplassen kan også rettes direkte mot  ansatte som sliter med arbeidsrelaterte og stressrelaterte plager som f.eks. muskel – og skjelettplager og psykiske plager, med formål å bedre plager og forebygge  sykefravær.

I og med at arbeidsrelaterte stressplager også kan være et organisatorisk problem/systemproblem er det nødvendig at man vurderer å kombinere organisatoriske tiltak med individuell tilnærming. Arbeidsrelaterte problemer og stress bør tas opp med leder, vernombud og kollegaer og løsninger bør diskuteres i fellesskap. 
I dagens arbeidsliv hvor det er stort fokus på inntjening, effektivisering, produktivitet, kvalitet og lean produksjon er det imidlertid også meget viktig at de ansatte opparbeider en indre motstandskraft mot stressbelastninger. Både motstandskraft til å stå i krevende arbeidskrav og mestre stress, og mot til å kunne tørre å si ifra når eventuelle urimelige krav går på bekostning av kvalitet i arbeidet / arbeidets kvalitet, arbeidsmiljø og livskvalitet. Det er også viktig å øke evne til å forebygge stress og evne til å hente seg inn igjen.

Det er gjort noen studier av nærværsbaserte tilnærminger i arbeidslivssammenheng. Se referanser nedenfor. Disse studiene sammen  med en rekke forskningsresultater fra oppmerksomhetsbaserte tilnærminger innen helse viser at nærværstrening kan bidra til følgende resultater:

• øke evne til å mestre stress og forebygge negativt stress
• øke evne til god selvledelse på jobb
• bedre balanse mellom jobb og privatliv
• bedre kvalitet i oppgaveutførelse og beslutningstaking
• øke effektivitet
• å takle/leve bedre med endringssituasjoner og omstillinger
• å øke relasjonskompetanse
• øke kreativitet
• øke evne til selvhjelp ved smerter og lettere psykiske plager og derigjennom forebygge sykefravær, utbrenthet og utstøtning fra arbeidslivet
• gi positive stimuli til et godt mellommenneskelig og organisatorisk arbeidsmiljø
• gi positive stimuli til etisk tenkning og etisk beslutningstaking

Spesielt for stillinger som krever emosjonell tilstedeværelse, som inneholder komplekse oppgaver, eller som er risikoutsatt, kan oppmerksomt nærvær og oppmerksomhetstrening være et meget godt bidrag til å yte god kvalitet uten å slite seg ut.

Selvledelse er et viktig begrep i dagens arbeidsliv både som ledelsesfilosofi og som en individuell mestringsstrategi. Veiledning og øvelse i oppmerksomt nærvær kan være en link til å oppdage hva god selvledelse er, og kan bidra til å utføre god selvledelse. Stikkord for god selvledelse på arbeidsplassen er: bevisste prioriteringer og valg, planlegging og struktur, konsentrasjon og flyt, grensesetting, tankeregulering og impulskontroll, ivaretakelse av god livsrytme via veksling mellom aktivitet og hvile.

Referanser:

1. . James W. Carson, Kimberly M. Carson, Karen M. Gil, Donald H. Baucom (2004), Mindfulness-Based Relationship Enhancement. BEHAVIOR THERAPY 35, 471–494

Dette er en randomisert kontrollert studie av 44 par, der 22 par som fikk opplæring i ON gjennom 8 uker (MBSR modifisert for par). Det viste at både individuelt stressnivå og stress i parforholdet ble bedre i intervensjonsgruppen. Bedringen kom parallelt med i hvilken grad deltakerne trenet på ON.

2. . N.N. Singh et al. / Research in Developmental (2006): Mindful staff increase learning and reduce aggression in adults with developmental disabilities Disabilities 27 545–558 begin_of_the_skype_highlighting  27 545-558  end_of_the_skype_highlighting.

Studien prøvde ut effekten av å lære personalet i boliger for psykisk utviklingshemmede ON (8 ukers MBSR). Den viser at dette bedret adferden til beboerne. De hadde mindre aggressiv atferd og de nådde i større grad sine læringsmål. I tillegg viste den at både de ansatte og de pårørende til beboerne ble mer fornøyd.

3. . de Vibe M, Moum T. (2006): Oppmerksomhetstrening for pasienter med stress og kroniske sykdommer. Tidsskr Norsk Lægeforening nr. 15,; 126: 1898–902.

I en randomisert kontrollert studie av effekten av ON for mennesker plaget med stress og kroniske plager i Norge, viste man en halvering av antall som var sykmeldt fra studiestart til 6 måneder etter et 8 ukers kurs i ON (8 ukers MBSR).

4. Holen A. red (2010) Fighting stress, artikkelsamling, Acem. En systematisk oversikt av stressmestrings-intervensjoner på arbeidsplassen viste at meditasjon har mer effekt på parametre som psykologiske stress symptomer og somatiske plager enn avspenningsteknikker basert på viljestyrt muskel avspennning og biofeedback (Murhpy 1996). Flere andre forskningsresultater viser også at meditasjon med en fri mental instilling er mest effektiv tilnærming for å redusere psykiske stresssymptomer (Holen 2007).

5 Klatt MD, Buckworth J, Malarkey WB.(2009): Effects of low-dose MBSR on working adults,Health Educ Behav.. 36(3):601-14. Studien er en randomisert studie av 48 universitetsansatte med 6 ukers MBSR kurs (kun 1 time hver gang, og gitt i lunsjen). Studien viser signifikant nedgang i opplevd stress og økt mindfulness i intervensjonsgruppen.

6. Nirbhay N. Singh, Subhashni D. Singh, Mohamed Sabaawi, Richel E. Myers, Robert G. Wahler (2006): Enhancing Treatment Team Process Through Mindfulness-Based Mentoring in an Inpatient Psychiatric Hospital; Behaviour Modification, 30 (4): 423-441.

7. Kimberly A. Williams, Maria M. Kolar, Bill E. Reger, John C. Pearson (2001): Evaluation of a Wellness-based Mindfulness Stress Reduction Intervention: A Controlled Trial, Am Journ Health Promotion; 15 (6): 422-432.

8. Shapiro, Shauna L., Astin, John A. Bishop ,Scott R., Cordova, Matthew (2005): Mindfulness-Based Stress Reduction for Health Care Professionals: Results From a Randomized Trial, International Journal of Stress Management:12 (2):64-176.

9. Cohen-Katz, J. Wiley, S. Capuano, T Baker, D. M., Deitrick L., Shapiro, S. The effects of mindfulness-based stress reduction on nurse stress and burnout: a qualitative and quantitative study, part III. Holist.Nurs.Pract. 19 (2):78-86, 2005.

10. Walach, H., Nord, E., Zier, C., Dietz-Waschkowski, B., Kersig, S., & Schüpbach, H. (2007). Mindfulness-Based Stress Reduction as a Method for Personnel Development: A Pilot Evaluation. International Journal of Stress Management, 14(2), 188-198. doi:10.1037/1072-5245.14.2.188

11. Davidson, R. J., Kabat-Zinn, J., Schumacher, J., Rosenkranz, M., Muller, D., Santorelli, S. F., Urbanowski, F., mfl. (2003). Alterations in Brain and Immune Function Produced by Mindfulness Meditation. Psychosom Med, 65(4), 564-570. doi:10.1097/01.PSY.0000077505.67574.E3

12. Mackenzie Coreys, Poulin, S., Seidman-Carlson, Rhonda (2005): A Brief mindfulness-based stress reduction intervention for nurses and nurse aides. Applied Nursing Research Volume 19, Issue 2, May 2006, Pages 105-109

13. Irving, Julie Anne, Dobkin, Patricia,L., Park, Jeeseon (2009) Cultivating mindfulness in health care professionals:A review of empirical studies of mindfulness-based stress reduction,Complementary Therapies in Clinical Practice, Volume 15, Issue 2, May 2009 Pages 61-66 .

Deler av tekst er hentet med tillatelse fra Norsk forening for oppmerksomt nærvær i helse, utdanning og forskning.